Boktyven

En middelmådig historie kan bli til en fantastisk bok hvis slutten er strålende. Det demonstrerte Jack Kerouac ettertrykkelig med det klassiske verket ”On the Road”. Med ”Boktyven” viser  Markus Zusak at en dårlig bok kan bli middelmådig med en god slutt.

Normalt ville jeg gitt opp boka til Zusak. Inntrykket jeg satt igjen med etter å ha lest 300 sider (av 554) var at boka var forutsigbar, historien var kjedelig og språket høyst ordinært. Foruten de siste 50 sidene, som er ren fortellerkunst, sitter jeg fremdeles igjen med det samme inntrykket. Allikevel er det verdt å presisere at boka er gjennomført, og alle løse tråder blir nøstet opp til slutt.

Det som irriterte meg mest, var at Zusak avslørte slutten relativt tidlig i boka. Leseren vet i stor grad hvor historien vil ende. Jeg skjønner ideen om at hele historien er en reise forfatteren vil ta oss med på. Ikke bare skjønner jeg denne tanken, men jeg støtter den helt og holdent. Problemet er at jeg ikke skjønner hvorfor leseren ikke kan få i pose og sekk. Vi kan nyte reisen samtidig som vi ikke kjenner målet.

”Boktyven” handler om en tysk jente, Liesel, som mister hele familien sin rett før andre verdenskrig bryter ut. Hun får en lutfattig fosterfamilie som hun blir veldig glad i, og da spesielt sin papa. Hun får seg også en bestevenn i Rudy, som har Jessie Owens som sitt største idol – noe som ikke er godt mottatt hos de fleste tyskere.

For å bøte på fattigdommen begynner Liesel og Rudy å stjele mat. Men på grunn av Liesels språk- og ordhunger går mattyveriet over til boktyveri, og det er her grunnlaget for historien blir lagt.

Selv om Zusak avslører hva som skjer med de forskjellige personene relativt tidlig i boka, skal ikke jeg gjøre det her. Men det jeg vil si, er at boka er en lang hyllest til språket, og dets makt. Påstanden som blir fremsatt er at Hitler ikke ville kommet til makta uten ord, og at ord reddet Liesels liv.

”I have hated the words and I have loved them, and I hope I have made them right”. Dette er hva jeg tolker som bokens konklusjon.


For English version: http://booklaug.blogspot.com/2010/10/book-theif.html