Monday, March 14, 2011

To byer av Charles Dickens


Det er ingen tvil om at jeg hadde gjort meg som en bikkje, og jeg snakker ikke om en hvilken som helst kjøter, men en av Pavlovs hunder. For hvem hadde vel trodd at godeste Arthur fra Kongen av Queens skulle få meg til å lese en klassiker av Charles Dickens?

Alle som er glad i tjukkasen fra Queens, kan umulig ha unngått å legge merke til Arthurs kreative side. Det er ikke sjelden han skal skrive den neste store romanen, og hver gang begynner han på den samme måten: ”It was the best of times, it was the worst of times.” Etter å ha hørt Arthur sitere denne velklingende innledningen for tiende gang, var det opp med Google. Hvilken bok siterte han?

”A Tale of two Cities”, selvsagt.

Med boka i hånd, var det nesten så jeg skalv i ren fryd. En bok med en så god start må nødt til å være magisk. Må den ikke?
Vel … kanskje ikke. Jeg må vel være så ærlig å si at det er andre klassikere som har truffet hjertet mitt renere. Men fornøyelig var det lell. For er det noe man ikke kan ta fra Dickens, er det hans grasiøse fjærpenn.

”To byer ” har to plan. Det er ett plan for det personlige dramaet, og et samfunnskritisk lag. For det er ikke noe tvil om at for mye vin gjør deg full … eller var det for mye blod gir kaos? Whatever.

Det deilige med Dickens er at han tar symbolikken og stapper den i kjeften på deg. Så tar han en kost og dytter den ned i halsen din. Det er så befriende. Det er ikke skjulte beskjeder i teksten. Symbolene er så opp i dage at man kveles av dem. Det er umulig å ikke legge merke til dem. Derfor slipper man å klappe igjen boka og føle seg dum. Takk Charles.

Mye kan skrives om boka, men jeg legger meg ikke utpå en lang analyse hvor jeg går inn på Dickens' syn på revolusjon. Han mener at revolusjonen kan være en god tanke, men når blod avler blod slutter man å tenke rasjonelt (hint, hint: Vin) og man blir beruset av all volden. Folk mister hodet (bokstavelig talt) for "moroskyld".

Skal man ha mer slik analyse, får man lese boka selv, eller google analsyser.

”To byer” er nok den mest lettleste klassikeren jeg har lest. 

6 comments:

  1. Jeg har kjøpt for mange bøker av Dickens, noe som fører til at jeg ikke klarer å velge en å lese. Nå fikk jeg lyst til å lese "A Tale of Two Cities". Kanskje trikset er å begynne på den fortest mulig, slik at jeg ikke får tid til å tenke på alle de andre jeg også vil lese. Da ender det bare opp med at jeg aldri får lest Dickens.

    Du nevner at du liker andre klassikere bedre enn denne. Kan jeg spørre hvilke klassikere som er dine favoritter? =)

    ReplyDelete
  2. Selvsagt kan du spørre om det ;)

    Det er selvsagt vanskelig å rangere klassikerne, men øverst troner nok The Great Gatsby sammen med Revolutionary Road. Etter det, så er det et kobbel av gode bøker:

    - Papillon av Cherriere
    - Idioten og Crime and Punishment av Dostojevskij
    - A Moveable Feast av Hemmingway (bør dog ha lest en del av Hemmingway først)
    - On the Road av Kerouac
    - Den glemte soldat av Sajer
    - Dracula av Bram Stoker

    Man kan selvsagt diskutere hvilke av disse som er klassikere.

    ReplyDelete
  3. Hei du Labben. Jeg glemte selvsagt å nevne to av de første klassikerene jeg leste: Joan of Arc og Frankenstein. De skal selvsagt inn på den lista.

    ReplyDelete
  4. Vræl, er den lettlest på engelsk også?

    Jeg leste den nettopp på norsk, det var grusomt Den føltes grusomt forenklet. Jeg leser den på engelsk 'snart' (neste år).

    Jeg liker anmeldelsen din og måten du skriver på her. Knall!

    Ha en fortsatt fin lørdag.

    ReplyDelete