Arctic Summer av E. M. Forster

Er det mulig å gå forbi denne?

For en fantastisk bok!

… Det var i hvert fall det jeg tenkte etter å ha lest et par kapitler av den. Men så ble 40 sider til 80, og dermed var boka ferdig.

Hva i h*****?!

Jeg skjønte ikke det spøtt. Hva holdt Forster på med? Prøvde han å si noe? Ble det litt for mange pils i løpet av 1911?

Nei da. Etter et raskt Google-søk, lærte jeg litt om den homofile mannen fra England. Han skrev på fem bøker samtidig. Ambisiøst det … litt for ambisiøst kanskje. Boka ble aldri ferdig. Så det jeg satt med i hånda var et fragment av en bok som aldri ble skrevet ferdig.

Det er ikke det at han ikke fikk tid til å skrive boka ferdig. Det hadde han i massevis – 60 år faktisk. Mannen rakk å bli 91 år før han måtte pakke kobbermyntene.

The Guardians Paul Binding spekulerer i grunnen til at boka aldri ble avsluttet:

”One thing we can be clear about: whatever the ensuing rapprochement between Martin and Clesant, it wouldn't have involved sexual relations. Their interest in women is quite explicit, and there is more than a hint that Clesant is drawn to Martin's folksong-collecting sister-in-law Dorothea. In leaving the work incomplete, did Forster fight shy of writing about heterosexual men? Had his increased knowledge of his own homosexuality driven him further into a sense of belonging to a marginalised - and criminalised - minority?”

Forster selv sier at han aldri fullførte verket, som i følge Binding ville blitt hans mesterverk, fordi han ikke ble enig med seg selv om hvordan fortsettelsen skulle være. Dermed slutter boka etter åtti sider, og inkluderer brister.

Det er ikke lett å skrive noe fornuftig om en bok som ikke er i nærheten av fullført. Det høres ut som noe vas å begi seg utpå. Men nei! Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg leste den. Jeg klarer rett og slett ikke å få kapitlene ut av hodet mitt. Jeg har ikke gjort annet enn å tenke på boka i hele dag.

Så Labben …