Sist uke skrev jeg at jeg kanskje hadde funnet meg en ny favorittforfatter i Haruki Murakami. Jeg stakk dermed innom Ark Pocket ved første anledning for å skaffe meg flere Murakami-bøker. I bokhandelen fant jeg alle hans verker, men besluttet å kjøpe hans første bok, ”A Wild Sheep Chase”. Det gikk ikke helt som planlagt.
Bak skranken sto en søt, blond, snelle som akkurat hadde lest to av Hurakamis bøker selv, og var blitt nyfrelst – akkurat som jeg. Hun hadde imidlertid ikke lest den samme boka som meg, men ”Kafka on the Shore” og ”What I Talk About When I Talk About Runing”. Dermed ble én bok til tre; man skal alltid høre på søte blondiner.
Eller man skal kanskje ikke alltid høre på søte blondiner, men vi gutta ender som regel opp med å gjøre det allikevel. Denne gangen var intet unntak. Hun sa at boka var safe. Hun sa den var tradisjonell. Dermed ble ”What I Talk About” den neste boka jeg leste, og det var på mange måter en tabbe.
Jeg klager ikke over at boka var dårlig, for det var den ikke. Den var tvert i mot ganske inspirerende. Jeg klager på at dette var helt feil tidspunkt å lese den på.
Murakami kaller selv boka for ”a kind of memoir”, og det nettopp det den er. Den handler om Murakamis store lidenskap: Langdistanseløping. I tillegg til å skrive om denne lidenskapen bruker han også løping som et bilde på sitt forfatterskap. Selv om det strengt tatt ikke er nødvendig å ha lest flere av hans bøker først, ville boka for mitt vedkommende følt mer ”riktig” hvis jeg hadde gjort det.
Men uansett hvilken rekkefølge jeg hadde lest bøkene hans i, så kan man ikke legge skjul på at jeg har latt meg inspirere. Murakami skriver lidenskapelig om disiplin, og han romantiserer smerten som den gir. Han forklarer hvordan en blanding av talent, disiplin og konsentrasjon er viktig i både løping og i hans streben etter å bli en god forfatter. Han forklarer gleden av å konkurrere, men ikke mot andre mennesker, men mot seg selv. Hans bok inspirerer til å gi sitt beste. Nå vil jeg begynne å løpe.
”Everything worth doing, is worth giving your best”
Kanonforfatter uten sidestykke. Keep reading!
ReplyDelete