Ta tre, betal for to

Hvis du går inn i bokhandleren Ark finner du alltid et slikt "ta tre-tilbud" på engelske pocketbøker, men jeg kan ennå ikke huske å ha sett et slikt tilbud på norske. Det er provoserende at det engelske språket skal prioriteres foran det norske.

Det er greit at det er business. De selger sikkert flere bøker på den måten. Det er ikke vanskelig å argumentere mot at de skal gjøre det de tjener mest på - det er umulig. Likevel liker jeg det ikke. Jeg liker ikke at det engelske språket skal gjøres mer attraktivt enn det norske. Det er rett og slett irriterende.

Da John Cleese gjestet Senkveld med Thomas og Harald, sa han spøkefullt at han ikke tror at det fins et norsk språk. Alle i Norge snakker så godt engelsk at det må være morsmålet vårt.

Det er klart at jeg syns det er bra at vi kan kommunisere godt på engelsk. Ikke bare syns jeg det er bra, men det gjør meg stolt. Likevel skal vi ikke glemme at det kommer til en pris, og den prisen er at vi får en mangelfull norskstimulans igjennom litteraturen.

Det er ikke noen tvil om at vi kunne hatt godt av å få en større norskstimulans. Vi trenger ikke å gå lenger enn til nærmeste matbutikk for se eksempler på det. Det er ikke lenge siden de hadde en kurv hvor det sto ”ananas biter epler”. Dette er langt i fra det eneste eksempelet på at nordmenn sliter med enkel rettskriving. Er det helt greit at ordelingsfeil har blitt til en folkesykdom? Er det greit at en som påpeker at kverulant staves med én ’r’, er en kverrulant?

Vi trenger ingen folkeopplysning innen norskfaget, men vi trenger bøker på norsk. Det er igjennom å bruke språket at man blir sikker på det. Det er igjennom å lese at man får utfordret sine språkkunnskaper. Det skal ikke være slik at det å lese bøker på morsmålet sitt skal være forbeholdt de med bedre økonomi.

Men hvordan skaper man incentiver i dette samfunnet? Trist men sant, så gjøres det stort sett med skatter og avgifter, eventuelt med subsidier. Å skattlegge engelskspråklig litteratur, eller å subsidiere norske bokkjøpere som handler norsk, er neppe riktig vei å gå. Men kanskje man kan begynne med å kreve lærerbøker på norsk ved høyere utdanning. Denne ekstrakostnaden kan dekkes inn ved å øke stipendet hos lånekassa. Det norske språket er tross alt det viktigste i norsk kultur, og dermed også et statlig ansvarsområde.