Anettes boktema: Sommerens lesestoff

Sommeren 2008 oppdaget jeg Stieg Larsson. Den samme sommeren utga Jo Nesbø «Hodejegerne». Den sommeren visste jeg hva jeg kom til å lese. Siden den gang har alle leseplaner vært like flyktige som drømmer. Like trofast som vinden. Den ene dagen skal jeg lese Murakami, men ender opp Joyce. Før jeg er ferdig med Joyce er jeg i gang med Grytten. Når jeg er ferdig med Grytten skal jeg begynne på Fizgerrald, men leser Orringer.

Nei. Nok en gang har Anette satt meg fast. Eller?

Nei, da. Jeg bare tuller med deg. Denne sommeren er leseplanen tørket støv av.  Tavla er vasket. Pennene ferske. Denne sommeren oppdaget jeg George R. R. Martin. «Game of Thrones» og «A Clash of Kings» har allerede blitt fortært og fordøyd. Cirka 2000 sider med fantasy venter fremdeles på meg.

I tillegg har jeg seriøse planer om å få lest noen novellesamlinger. Først på agendaen er enten «Bikubesong» eller «The Elephant Vanishes». Men jeg ender sikkert opp med å lese «Nattog til Lisboa». Så da er det bare å stålsette seg for «Before I Go To Sleep».

Gleder meg til jeg skal begynne på «Hunger Game»

Hei! Vent litt ....

Anettes Boktema: Min favoritt på I

I dag vil Anette vite hvilken favorittforfatter vi har på bokstaven «i». Så hvem har jeg funnet verdig til å være min favorittforfatter på «i»? Ingen.

Ingen? Hæ? Ingen? Ingen?!

Ikke en pokkers en av forfatterene jeg har lest på «i» fortjener å få satt «favoritt» foran seg. Jeg skal selvsagt ikke nevne hvilke forfattere på «i» jeg har lest. Det vil være lite hyggelig. Og for de som skal være smarte og sjekke mitt bibliotek, ser hva latskapens pris er. Jeg har ikke blogget om alle bøkene jeg har lest. Hi, hi.

Så heldigvis har Anette vært så elskverdig og sagt at vi kan velge om forfatterens fornavn eller etternavn skal begynne på i. Men hjalp det? Næh.

Så da tenkte jeg at jeg kunne skrible litt om sist ukes boktema. Det hoppet jeg glatt over da. Da lurte Anette på hvilken bok som ville bli den perfekte film eller TV-serie.

I utgangspunktet er dette et veldig lett spørsmål. Det var bare å sette seg og knotte ned noen ord om en god bok jeg har lest. Eller?

Første tanke gikk til Jo Nesbø og hans bøker om Harry Hole eller om Roger Brown, men det var jo lite originalt.

Deretter tenkte jeg på Stephanie Meyer og hennes Twilight-saga. Kremt.

Tore Renbergs «Mannen som elsket Yngve», streifet meg ... naturligvis.

Ja! Endelig har jeg det! «Revolutionary Road» av Richard Yates! Hei. Vent litt ... ikke det nei.

Nei, dette var visst ikke så enkelt likevel. Heldigvis fikk jeg i vinter/høst en ny favorittbok. Er kanskje ikke så sikker på at den hadde gjort seg som en perfekt film eller TV-serie, men tror nok den hadde funket.

Ta dish ...

Den usynlige broen av Julie Orringer.

For nærmere omtale av den: klikk her.

Anettes Boktema: Min favoritt på H

På Anettes grublerier over hvilken favorittforfatter vi har på H, ser jeg ingen annen løsning enn å ramse opp alle forfatterene jeg har lest, så kan vi prøve å resonnere oss fram til noe etter det.

Først leste jeg Ernest Hemingway, hvor favoritten enten er «A Farewell to Arms» eller «A Moveable Feast». Det var for øvrig den sistnevnte boka som fikk meg til å kjøpe Fitzgeralds «Den Store Gatsby».

Deretter leste jeg Joseph Hellers «Catch 22».

Så var tiden inne for å lese Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden».

Den siste forfatteren jeg har lest på bokstaven H er vår egen husnazist, Knut Hamsun. Sult var boka.

Når dette er de eneste forfatterene jeg har lest som passer kriteriet, har jeg et lite problem. Hvordan skal man luke ut noen av disse? Det er litterære legender hele gjengen.

Vel, vi får gå etter eliminasjonsmetoden. «Vidunderlige nye verden» fikk jeg aldri helt taket på, og man kan vel ikke ha en favorittforfatter man ikke fikk tak på?

Humoren i «Catch 22» traff meg aldri helt i hjertet. Misforstå meg rett. Boka var vel verdt tida jeg brukte på den, men den har ikke fått den statusen hos meg som den kanskje fortjener. Derfor forkaster jeg Heller som favorittforfatter.

Da står vi igjen med Hamsun og Hemingway. Jeg elsket Sult, men jeg må være så ærlig å si at jeg ikke har fått somlet meg til å lese flere bøker av ham. Hemingway har jeg derimot lest mye av. Kvantumsrabatten gjør at Ernest går av med seieren for min del.

Da erklærer jeg med stolthet i fingerspissene: ERNEST HEMINGWAY ER MIN FAVORITTFORFATTER PÅ H.

Anettes boktema: Denne boka ville jeg tatt med

Denne gangen lurer Anette på hvilke to - tre bøker vi ville tatt med til en øde øy.

Jeg går ikke for de beste bøkene jeg har lest. Jeg går heller ikke for de tjukkeste mursteinene jeg vet om. Jeg går for den mest passende. Papillon av den straffedømte Henry Charrière.

«Papillon» handler om Cherrière som rømmer fra det som er av franske fangeleirer. Den store helten i boka er en samling kokosnøtter. De holder ham i live, og de hjelper ham med å rømme fra øyer i det Karibiske hav. De hindrer ham også i å bli alt for solbrent, hvis jeg ikke husker boka feil.

Henri Cherrière. Min gode Papillon. O' store Sommerfugl. Tenk å lese om deg på en øde øy med selvplukkede kokosnøtter.

Selv om det ikke er en lang bok, bør den gi meg nok ideer til å flykte fra øya - eller i det minste inspirasjon til en kamikazeflukt.

Når jeg tenker meg om ... det er jo deilig å sløve i skyggen ... skjerpe greiene ... og store høvding. Finne noen kokosnøtter. Så  kanskje jeg skal drasse med meg to bøker til. Lese litt i Murakamis 1Q84 fordi den er så sabla bra, og James Joyces Ulesses fordi da får jeg endelig tvunget meg til å lese den.

Dette boktema tar meg tilbake til ungdommen. Da drømte jeg om et liv på en øde Fiji-øy.

Her skal visst Papillon har rømt fra-

Dance With You av Live

sittin' on the beach
the island king of love
deep in fijian seas
deep in some blissful dream
where the goddess finally sleeps
in the lap of her lover
subdued in all her rage
and I am aglow with the taste
of the demons driven out
and happily replaced
with the presence of real love
the only one who saves

Anettes Boktema: Min favorittforfatter på G

Det er godt Anette ikke spør etter favorittforfatteren min. Det hadde jeg ikke kunnet svare på. Favorittforfatteren på G, er derimot grei skuring.

Tara bom-tsj

Frode Grytten.

Jeg vet ikke hva jeg skal si om fyren som har gjort det til en karriere å komme fra Odda. Han er mannen som har fått meg til å forstå at det faktisk er mulig å lese nynorsk. Da jeg gikk på videregående så jeg ikke helt forskjellen mellom dette aasenianske språket og en bondsk dialekt fra Hellas, men Gryttens levende språk, og lekne bilder har åpnet opp en ny verden for meg.

Til tross for at jeg elsker Grytten (hovedsakelig på grunn av Dublin og et essay om fotballstadioner i lavere divisjoner), har jeg faktisk ikke begitt meg ut på Bikubesong ennå. Jeg har nok fremdeles noe å glede meg til.

Derfor vet jeg ikke helt hvordan jeg skal avslutte dette innlegget annet enn med: «To be continued ...»

Boktema - Min mannlige favorittkarakter

Jeg tenkte jeg skulle gjøre en Anettes boktema-debut. Hun spør om hvem som er din mannlige favorittkarakter.

Det er et godt spørsmål. Alternativene er mange, men kandidatene er få. Skal jeg gå for Frodo Baggins? En hobbitt som kan bli usynlig med en ond ring. Jeg kan ikke si at gjenkjennelsesfaktoren er høy. Gollum kan jeg ikke gå for. Han er for lite med i boka.

Hva med Harry Hole? En nesten to meter høy politimann med alkoholproblemer og er håpløst forelsket. Med tvilsom moral er han plettfri etisk. Nei ... føler meg ikke som en tvillingsjel.

Kanskje jeg skal ta en vilkårlig Courtney-mann fra Wilbur Smiths Courtney-serie? Næh. Ufeilbarlige menn har jeg lite sansen for.

Så hvilke reelle kandidater har jeg?

Mange av Murakamis karakterer har jeg sansen for, men om jeg skal kun velge én når de ikke opp. Men likevel er jeg ganske glad i Toru fra Norwegian Wood. Men, nei. Søken fortsetter.

Jeg kunne valgt Jarle Klepp fra bøkene "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim". Jeg elsker den karakteren i de to bøkene. Men mannen han blir til? Not so much.

Så hele problemet koker ned til at jeg ikke har en favorittkarakter. Det er mange alternativer, men kandidatene er få - for å ikke si fraværende.

Skal jeg gjøre et valg, skal jeg velge en virkelig person: Frode Grytten. Jeg elsker boka "Dublin". Det ville vært en drøm å være fysisk med ham på den reisen han tar oss med på i fantasien. Jeg tror Grytten og jeg kunne fått det styggmorsomt med en Guinness i den ene hånda og Joyce i den andre.

Får jeg lov til å velge Grytten?