Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg

Bokomslaget

Jeg falt pladask for Renberg etter at jeg leste ”Kompani Orheim”. Så hva var vel da mer naturlig enn å ta opp den første boka i serien?

Av mannen som elsker Renberg.

Det er tydelig at ”Mannen som elsket Yngve” er den første boka i serien. Språket er ikke like finslipt, og pennen er ikke like sikker. Etter å ha lest de første kapitlene var jeg litt skuffet, og tenkte at en terning ville ikke vist mer enn fire, maks fem, øyne hvis den skulle beskrevet boka.

Denne lille skuffelsen satt ikke lenge i. Det tok ikke mange kapitlene før jeg nok en gang var frelst. Ved flere anledninger tok jeg meg selv i å hamre boka i hodet på meg selv i ren frustrasjon.

Selv om Renberg ikke er like velformulert i denne boka, har han en helt egen evne til å skape en nærhet til Jarle Klepp.

”Mannen som elsket Yngve” handler altså om Jarle Klepp – mannen som elsket Yngve. Året vi er i, er i 1990.

Dette er også en slags oppvekstroman. Den handler ikke så mye om familiære forhold, men denne gangen handler den om venner. Den handler om kjærester, sex, musikk, alkohol og narkotika.

Jeg syns det er vanskelig å skrive noe om selve handlingen. Jeg har ikke lyst til å ødelegge noe. For hver eneste gang jeg trodde jeg hadde skjønt handlingen ble jeg lurt. For hver gang jeg trodde jeg så den klare røde tråden, ble jeg overrasket. Renberg har en evne til å overraske gang på gang. Han overrasker ikke på en ulogisk, usammenhengende måte. Han overrasker på en måte som får deg til å si: ”Å faen, selvsagt var det slik”.

Det geniale med denne følelsen er at det er akkurat slik Jarle reagerer også. Renberg skaper en slik nærhet til Jarle at leseren reagerer på samme måte.

Hadde jeg lest denne boka før ”Kompani Orheim”, hadde jeg sikkert gitt terningkast seks. Men nå har jeg lest den, noe som ga meg umenneskelige forventninger. Terningkast 5.

Men det store, ubesvarte spørsmålet er: Hvordan i pokker er det mulig at jeg ikke har oppdaget Renberg før?