A Clash of Kings av George R. R. Martin

En avhengighetsdannende serie. Har man først lest A Game of Thrones, er det bortimot umulig å legge fra seg A Clash of Kings.

Når man først åpner boka, forventer man kanskje at det skal ha passert noe tid fra første bok sluttet til andre bok begynner, men nei da. Første kapittel i A Clash of Kings kunne like gjerne vært neste kapittel i A Game of Thrones, og det tar ikke lang tid før man lurer på hva pokker det er som skjer med Arya, Jon, Robb og de andre.

Hva driver Tyrion på med? Og Theon da. Forbanna kødd!

I denne boka er det fire konger som kjemper om å være Westeros ene. I kampen om jerntronen møter vi selvsagt riddere, blod, glupinger, idioter, blod, statister, blod, forrædere og ikke minst magiske, mørke krefter ... og, sa jeg blod?

I tillegg er det en trussel nord for muren. En stor hær venter på å marsjere mot den. Døde begynner å gå igjen. Ravner ser. Skummelt.

For oss gutta er det kanskje skuffende at det er mindre sex i denne boka, men Theons reise tilbake til the Iron Islands kunne fort vært inspirert av selveste Murakami. 


Historien spinner fremdeles rundt de samme karaktererene. Catelyn, Jon, Arya, Sansa, Tyrion, Bran og så får vi noen nye bekjentskap. Men jeg skal avsløre én ting: Enkelte karakterer utvikler seg!

Enjoy. Det er umulig å la være.

Winter is coming!

A Game of Thrones av George R. R. Martin

I lys fra stearinlysene ble boka lest i de varme vårnettene.

Her om dagen fikk jeg et innfall. Jeg må se «A Game of Thrones»-serien, men saken er den at jeg misliker sterkt å se en filmatisering av et litterært verk før jeg har lest det. Dermed var det bare å knyte skolissene og tusle opp til Manglerudsenteret for å kjøpe bøkene (digg med Ark-venn-avtalen for en gangs skyld).

«A Game of Thrones» er den første boka i serien «A Song of Ice and Fire», og første etappe er nå unnagjort.

Jeg skal ikke lyve. Det var en forrykende god etappe, men ikke en Bjørn Dæhli-etappe. Det var ikke snakk om å starte hardt, for så å øke. Det vi var vitne til var Axel Teichmann i glansdagene. Bedagelig, men ikke treg, åpningshastighet, og en avslutning det lukter svidd av.

Jeg har tidligere etterlyst tips til fantasybøker jeg kan lese, og jeg vil rette en takk til Elida som anbefalte meg serien.

Da jeg sa jeg ville lese en fantasybok, så jeg riktignok for meg flyvende hollendere, og dansende bjørner med tryllestaver. Det har vært lite av det i «A Game of Thrones». Det har vært mektige menn, skarpe tunger, lange sverd og sterke ledere, og det er kult. Siden det er første etappe i et langt løp, føler jeg heller ikke at jeg ødelegger noe hvis jeg sier at avlsutningen av boken bærer løfter om mer fantasy i dette maratonet.

Etter planen skulle jeg lese noen andre bøker før jeg fortsatte på serien, men det er det bare å glemme. Jeg er allerede i gang med bok nummer to, «A Clash of Kings».