Det første som slo meg var «nok en oppvekstroman?». Hva er det med oss? Vi nordmenn virker å bade i oppvekstromaner. Beatles. Jarle Klepp. Hvite Niggere. Trenger vi flere? Er idéromanen død?
Det andre jeg tenkte på var skoleprosjekter fra ungdomsskolen. Der leste vi noveller, og så skulle vi skrive novellene om igjen, men fra en annen persons synspunkt. Var det dette Tiller gjorde? Kibba Jarle Klepp fra Tore Renberg, ga ham et nytt navn, og beskrev ham ut fra et annet synspunkt?
Det siste jeg tenkte var: «Litteratur handler ikke om å tenke en original tanke, men å fortelle om en kjent historie på en ny måte». Så greit nok. Det var «nok en oppvekstroman». Historien var lite original, men den var i hvert fall originalt fortalt. Jeg kom inn i universet til Tiller. Jeg ble revet med. Jeg kom for sent i seng … igjen.
Konseptet er spennende nok. En fyr med navn David har mistet hukommelsen sin, og tre personer fra barndommen får øye på en annonse i avisa. Psykologer trenger hjelp til å få ham til å huske igjen. De kan hjelpe ham ved å skrive brev til ham. Dermed følger leseren tre personer fra hans barndom, Jon, Silje og stefaren Arvid. Vi blir nødvendigvis mye bedre kjent med disse karakterene enn David selv.
Det som er litt morsomt er å lese hvordan de forskjellige personene oppfatter og tolker forskjellige situasjoner.
Selv om Innsirkling er et solid håndverk, er det ting i teksten jeg irriterer meg over. For eksempel har alle personene det karaktertrekket at de sier ting de ikke har lyst til hele tiden. De sier ting de ikke skjønner hvor kommer fra. Er dette virkelig så normalt at alle karakterene i boka bør ha dette karaktertrekket?
En annen ting er at Tiller hele tiden skal si at folk prøver å smile. De prøver å smile slik og slik. Fins det ikke andre måter å fortelle det samme på? Må man alltid forsøke å holde et smil? Må man alltid forsøke å presse fram et smil? Er dette den eneste måten man kan si at noen prøver å holde en fasade på?
Alt i alt var dette en bok som var vel verdt de to dagene jeg brukte på å lese den. Jeg kunne sikkert lest noe bedre, men jeg kunne definitivt endt opp med det dårligere verk også. Boka får ingen varme anbefalinger, men står man med den i hånden, så ikke vær redd for å bruke tid på den.
No comments:
Post a Comment