Gode gamle bokbloggene

Det er fredag. Klokka viser 16.29. Jeg trenger inspirasjon.

Som vanlig åpner jeg mac-en. Skriver inn en nettadresse.

Stedet er tomt. Ingenting er der. Bloggen er slettet.

Hvordan skal jeg nå holde oversikt? Hvor er alle de gode bloggene? Hvor er den siste snakkisen?

Jeg har mistet helt kontakt med bokbloggerne.

Hjelp!

Stormen av Frode Granhus

Dette er en krim som så vidt jeg har sett har fått utelukkende gode anmeldelser og referanser. Dagbladet kaller boka for en «nyansert og reflektert kriminalroman», og Sandefjords blad karakteriserer boka som «en av høstens beste krimbøker».

Selv hadde jeg ikke hørt om boka da jeg kjøpte den. Jeg gikk innom bokhandleren i Storgata i Porsgrunn (bruk sentrum, folkens) uten å ane hva jeg var på jakt etter ... noe som tydeligvis er en bokhandlers drøm. «Jippi», var reaksjonen fra den ansatte da jeg sa jeg ikke hadde peil på hva jeg ville kjøpe.
«Da har jeg jo frie tøyler», sa hun, og dro ut Granhus' «Stormen», og fortsatte:
«Dette er en strålende krim. Både jeg og kollegaen min er enige. Denne kan jeg anbefale på det varmeste».

Ja, ja, tenkte jeg. Hvorfor ikke gi boka en sjanse.

Nå kommer det vel ikke som noen overraskelse at boka skuffet.

For all del. Det er en ålreit bok. Lettlest og ikke alt for forutsigbar. Men den levde på ingen måte opp til forventningene.

Boka handler om mishandling. Den handler om et værhardt Reine i Lofoten. Den handler om politimannen Rino Carlsen som etterforsker funnet av et sjelett som bar preg av omfattende mishandling.

Jeg syns boka aldri tok helt av. Jeg syns den aldri ble skikkelig spennende, noe som bør være et minimum for at en krim skal kunne kalles god. De få glimtene av spenning knyttet seg til identiteten til en pleiepasient som hadde blitt utsatt for en voldsom brann.

Jeg klarte heller aldri å knytte meg til personene i boka. Jeg fikk verken sympati eller antipati for noen av dem. Jeg brydde meg ikke om hva som skjedde med dem i det hele tatt. Kanskje George R. R. Martin har sørget for at jeg aldri klarer å knytte meg til en litterær person igjen? Everybody dies!

Kanskje jeg er så negativ innstilt til en bok «alle» liker fordi jeg egentlig har lyst til å lese noe helt annet? Det jeg sitter å venter på er at Murakami skal få ut fingeren og skrive en ny bok. Kanskje løsningen er å lese en av hans gamle bøker på nytt?

Hva i alle dager er dette?

Her om dagen trillet jeg på jenta mi. Vi tuslet rundt i Østmarka, og rett ved Skullerudstua kom jeg over en hvit kasse og en benk. Nysgjerrig som jeg er, lurte jeg på hva dette var. På skiltet sto det «Velkommen!» med store bokstaver, men det som var skrevet med mindre skrift klarte jeg ikke å tyde.

Jeg skulte først til høyre, så til venstre, før jeg snek meg inn. Kan jo ikke ha noe av at noen kommer og forklarer hva dette er for noe. Er farlig å snakke med mennesker, vettu!

Videre står det: «Bok-Kisten i Hullet er et leseglede-prosjekt fra Galleri Anneks 2012».

I kurven under vognbaggen ligger Frode Gryttens Bikubesong. Jeg regnet med at dette var en oppfordring til å putte på en bok ... men jeg har lyst til å lese novellesamlingen. Så jeg snudde og gikk. Jeg fikk egentlig aldri greie på hva prosjektet gikk ut på.

Noen som vet?

På BA-HR bakke av Kari Breirem

Alle husker vel Tore Tønne-saken. Alle husker vel den tidligere statråden som tok livet sitt. Alle husker vel at han hadde skyldte Røkke penger. De fleste kjenner nok også til den falske fakturaen. Men kjenner folk til hva som skjedde i kulissene?

Det gjorde Breirem. Hun var i sentrum. Hun var syndebukk. Hun var varsler. Men snakker hun sant?

I utgangspunktet trekker vi skjønnlitteraturnerder uinteressert på skuldrene når man kommer halsende med en ... tja, hva slags bok er det? Ikke fagbok. Ikke dokumentar ... en slags biografi, kanskje? Men fortvil ikke. Dette kunne like godt vært en kriminalroman - en virkelighetens Grisham-roman, som Breirem kaller det.

Hva skjedde egentlig i tiden før Tore Tønne valgte å ta sitt eget liv? Visste han i det hele tatt om den falske fakturaen Røkke ønsket å betale ham med?

Spørsmålene i boka er mange. Det er interessant å se hvor rått man blir behandlet i forretningsverdenen. Det er oppsiktsvekkende å se det skitne spillet maktpersoner spiller. Det er en tankevekker at det er så tette bånd mellom maktpersoner i det norske samfunn.

Men hvor sant snakker Breirem?

Jeg tror på det meste av det Breirem skriver. Jeg tror på faktaopplysningene. Jeg tror på at hun forteller sannferdig om egne opplevelser. Likevel får jeg en snikende følelse av paranoia. Jeg lukter en svertekampanje. Men også paranoide kan bli forfulgt.

Alt i alt er dette en meget lesevennlig bok. Dette er et must for alle som er interessert i korrupsjon. Interessert i maktbånd. Interessert i Tore Tønne-saken. Dette er en bok for alle som jobber med journalistikk.

På BA-HR bakke er en tankevekker. Den er spennende. Den er viktig. Den er lest på en kveld.

Anettes boktema: Sommerens lesestoff

Sommeren 2008 oppdaget jeg Stieg Larsson. Den samme sommeren utga Jo Nesbø «Hodejegerne». Den sommeren visste jeg hva jeg kom til å lese. Siden den gang har alle leseplaner vært like flyktige som drømmer. Like trofast som vinden. Den ene dagen skal jeg lese Murakami, men ender opp Joyce. Før jeg er ferdig med Joyce er jeg i gang med Grytten. Når jeg er ferdig med Grytten skal jeg begynne på Fizgerrald, men leser Orringer.

Nei. Nok en gang har Anette satt meg fast. Eller?

Nei, da. Jeg bare tuller med deg. Denne sommeren er leseplanen tørket støv av.  Tavla er vasket. Pennene ferske. Denne sommeren oppdaget jeg George R. R. Martin. «Game of Thrones» og «A Clash of Kings» har allerede blitt fortært og fordøyd. Cirka 2000 sider med fantasy venter fremdeles på meg.

I tillegg har jeg seriøse planer om å få lest noen novellesamlinger. Først på agendaen er enten «Bikubesong» eller «The Elephant Vanishes». Men jeg ender sikkert opp med å lese «Nattog til Lisboa». Så da er det bare å stålsette seg for «Before I Go To Sleep».

Gleder meg til jeg skal begynne på «Hunger Game»

Hei! Vent litt ....